Måling og veiing - hvor mye og på hvilken måte?

Kvalitet i skolen er viktig. Derfor har vi et omfattende system av prøver, kartlegginger og undersøkelser av elevene i den norske skolen. Er vi sikre på at dette gir riktig og brukbar informasjon til skolen? Er nytten så stor at vi kan forsvare kostnaden? Og er testene gode nok? Gir de en bedre skole? Og testes noe for mye og andre forhold for lite?

I Aftenposten tar jeg til orde for en gjenomgang av hele det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Det er tre grunner til det:

• Vi har tre hovedmål i norsk skole: Bedre grunnleggende ferdigheter (lese, skrive, regne); elevene skal oppleve mestring og inkludering; og vi må hindre frafall.
Det betyr at all innsats i skolen skal derfor brukes på å nå disse målene på en kvalitetsmessig god måte. Dette angår alle, både lærere, rektorer og skolebyråkrater. Alt de gjør, skal ha disse målene for øye. I dag er det usikkert om all denne informasjon myndighetene innhenter faktisk brukes til å gjøre skolen bedre. Nytten må veies mot kostnaden.

• Skolen fylles også av byråkrati, skjemaer, rapporteringskrav, skriftliggjøring av alle forhold, osv. Mye av dette er nødvendig og bra, men det som ikke gjør skolen bedre og er nyttig, bør vekk. Det er meningsløst å ha prøver og tester hvis ikke de følges opp. Dessuten er det noen tester som har nasjonal verdi og andre som har lokal verdi. Skal alle gjøre det samme? Er det nødvendig? I Finland har de utvalgsprøver for å gi kunnskap på nasjonalt nivå om den finske skole. Dette suppleres av kartleggingsprøver. Nasjonale prøver i Norge gir svært nyttig informasjon til sentrale myndigheter. Men er ikke like gode på lokal informasjon. Hva har vi av forbedringspunkter her?

• Elevene i Norges testes relativt mye. Lærerne, skoleeierne, skolelederne måles i liten grad. Er denne balansen riktig? I dag måles lærerne gjennom elevenes prestasjoner. Men hva med systematisk å evaluere lærere, på et faglig godt grunnlag og i godt samarbeid med lærerorganisasjonene? I mange andre land gjøres det. Dessuten har en del land, for eksempel Skotland egen sertifiseringsordning for lærere. Det kan heve statusen og sikre kvaliteten hos de som utdanner lærere.

Vi skal nå jobbe med å gå gjennom Kunnskapsløftet, som er den siste store skolereformen vi har hatt i Norge. Det er naturlig at hele det norske kvalitetsvurderingssystemet gjennomgås og blir gjenstand for en politisk diskusjon.

Vist 114 ganger. Følges av 2 personer.
 

Skrevet av

På Twitter