 |
Flere lærere er viktig
Arbeiderpartiet vil ha flere og bedre lærere i skolen. Da er det ikke hyggelig å høre på nyhetene (NRK Dagsnytt 14.desember) at en del kommuner har planlagt kutt i skolen og færre lærere. Det trengs et nasjonalt grep for å sikre bedre lærertetthet.
De siste årene har kommunene fått tildelt flere titalls milliarder kroner i økte inntekter. Mesteparten skal finansiere nye oppgaver for at verdens beste velferdsmodell kan bli enda bedre. Vi har dessuten hatt en klar forventning om at kommunene skal prioritere økt lærertetthet. Selv om tallene viser en liten økning i antall lærerårsverk, er vi utålmodige og vil mer. Derfor har regjeringen sendt på høring et forslag om å innføre nasjonale bestemmelser om lærertetthet.
Hvorfor? Har flere lærere i skolen noen effekt? La oss lytte til hvordan en av lærerne selv opplever dette:
“Jeg er overbevist om at klassestørrelsen er av avgjørende betydning for læringsmiljøet. Å se hver enkelt elev lar seg ganske enkelt ikke gjøre hvis en har 30 individer i klassen. Jeg er særlig opptatt av de elevene som presterer midt på treet, de som «klarer seg selv» og får sine 3’ere og 4’ere. De som bare trenger litt ekstra hjelp og oppbakking fra lærer. Det skal så lite til for å hjelpe mange av disse til et bedre resultat.”
Kilde: Lærerstemmer.no, mars 2011
Det tidligere klassedelingstallet ble fjernet i 2003. Begrunnelsen var å sikre økt fleksibilitet og pedagogisk mangfold. Arbeiderpartiet stemte mot avviklingen, som eneste parti på Stortinget. Vi advarte mot at forslaget kunne føre til dårligere lærertetthet. Og ganske riktig; da Bondevik 2-regjeringen måtte gå av i 2005, var det færre lærere i norsk skole enn fire år tidligere, til tross for en formidabel elevtallsvekst i samme periode. Skolen var med andre ord på borgerlig sparebluss.
Det har skjedd mye med norsk utdanning siden 2005. Detaljerte bestemmelser om hvordan undervisningen skal organiseres, passer ikke så godt med dagens virkelighet. Vi har tillit til at lærerne gjennomfører skoledagen slik det er best for elevene. Derfor ønsker vi å finne en bedre modell for å sikre lærertettheten enn de forrige klassedelingsreglene.
Høringsforslaget om lærertetthet presenterer to alternative modeller. Den ene modellen innebærer en lovfesting av lærertetthet på den enkelte skole, mens den andre modellen er en lovfesting av en gjennomsnittlig lærertetthet i kommunene. Dette kan for eksempel bety at det på ungdomstrinnet ikke skal være gruppestørrelser som i gjennomsnitt overstiger 20/21/22 elever per lærer. Vi vil ikke regulere hvordan grupper eller klasser skal organiseres i skolen. Den faktiske gruppestørrelsen skal imidlertid være pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig.
Jeg mener at det er helt riktig og på tide at regjeringen legger frem disse forslagene. Slik kan vi sikre en fortsatt nasjonal fellesskole, der forskjellene mellom kommunene ikke blir for store. Flere lærere vil bidra til økt attraktivitet og bedre rekruttering til læreryrket. Et forholdstall som ikke griper inn i undervisningen, er dessuten både forutsigbart og fremtidsrettet. Økt lærertetthet vil bidra til mer tilpasset opplæring og bedre læringsresultater.
Nå er det opp til høringsinstansene å fortelle hvilken modell som er best. Bør normene innføres på skole- eller kommunenivå? Hvor skal vi starte? På ungdomstrinnet eller i første klasse? Og hva er riktig forholdstall?
Jeg lytter som alltid gjerne til gode råd og innspill.
Vist 526 ganger. Følges av 5 personer.
Bra! fra Mari E., Adrian N., Anne K. B. og 9 andre
Bra?
Stortingsrepresentant|
for å bidraDu kan også bruke din konto hos Twitter, Facebook eller Google.
|
0
0
Skrevet av
Kommentarer
Norge har 33% flere lærere per elev enn Finland, 52% flere enn gjennomsnittet i OECD-landene og 123% flere enn Sør-Korea. Elevene i både Finland og Sør-Korea slår norske elever ned i støvlene på internasjonale prøver. Forskning underbygger ikke noen betydelig læringseffekt av økt lærertetthet. Det er ingenting som tyder på at hovedproblemet i norsk skole er for få lærere.
jeg tror ikke det er noe bra for skolen at det er mindre lærer der. ungene får ikke den undervisningen dem har krav på.
samme tullet er det jo ang barnehage, mye sykdom , mange barn per voksne, vikarer blir ikke satt inn pga kommunen skal spare penger …. hallo hvor smart er dette da ?? jeg mener utdannet folk i skole og barnehage er veldig bra for barna :D jeg er selv utdannet og sliter med og få jobb, istedefor og ansette en med utdannelse så ansetter di en uten utdannelse, og spør du meg er dette helt høl i hue… men her er det også snakk om at det er pga vi som er utdannet er ‘’dyre ’’ i drift mens dem uten utddannelse er ’’billige’’ i drift . men jeg syntes nå det er viktig med utdannet personel i barnehage og skole jeg da .
Det finnes ulike måter å løse lærertetthet på, men i hovedsak er det viktig at alle skoler på nasjonalt plan innehar en viss fellesstandard som kommunene ikke kan endre på. Hvis man blir enig i en fellesstandard kan man bygge på med ulike typer undervisningsmodeller.
Jeg ser for meg at lærerskoleelever blir brukt som støttefunksjon i undervisningen som en del av lærerskoleelevenes studie. Jeg ser for meg psykologistudenter som praktiserer i f.eks. motivasjon og holdningsskapende prosjekter sammen med elevene. Her kan man dra inn alle yrkesfagsstudenter. Jeg ser for meg at eldre elever(faddere) trer inn i en formidlingsrolle, der de skal vise sine kunnskaper til yngre elever og støtte de yngre i sin læringsprosess i fastsatte timer. Ingenting er bedre enn å praktisere det man har lært, for så å bruke dette aktivt.
Når det gjelder bygninger der undervisning foregår, er det viktig at man får en bedre oppfølging på HMS og Internkontroll. Det er viktig å kartlegge bygningenes kvalitet slik at man er sikker på at disse ikke har en negativ helseeffekt for elever og ansatte. Stikkordet her er luftkvalitet mv.
En annen forutsetning for å kunne ha en aktiv skole er utveksling av kunnskap på tvers av skolene innad i en kommune, og utad mot andre land. Jeg ser for meg mer bruk av “søster” skoler i utlandet som virtuelt utveksler forankret prosjektbasert kunnskap. Her kan man fokusere på å praktisere andrespråket, og samtidig lære om andre kulturer. Det å måtte fremføre et prosjekt for en annen skole skjerper elevene.
Når det gjelder ungdomskole elever er det viktig å få nærhet til yrkesfag, og bli bedre rustet til å ta sitt yrkesvalg. Her bør det komme opplæringsvideoer som viser “én dag på jobben” i de forskjellige yrkene. Det er ikke bestandig samsvar med hvilken skolegang en skal velge, og det yrket man skal inn i. Mye av motivasjonen til elevene er fokusert mot yrket. Skolegangen kan være vanskelig, og man får ikke den oppfølgingen man trenger, eller om man har hull i utdannelsen sin fra tidligere år.
Når det gjelder videregående, er det viktig at lærere er oppdaterte. Ingenting er mer frustrerende enn å tvinges til å lære utdatert kunnskap. Tettere samarbeid med næringslivet om hva næringslivet trenger av kompetanse er her en viktig del av det å utdanne arbeidskraft som samfunnet trenger. Universitet og høyskoler bør også ha nær kontakt med næringslivet, og alle studenter bør helst få teste oppgaver mot reelle situasjoner.
En annen viktig sak er mangel på studieveiledere, tilretteleggere for studenter med særlige behov(universell utforming mm.), faddere og fagpersoner som man kan bruke som ressurspersoner, når faglige/ studie spørsmål dukker opp. Alle disse personene bør være tydelige slik at studenter/ elever vet at disse kan kontaktes.
Foreløpige forslag på bedring fra min side. Kjør debatt :-)
…i tillegg kommer det at elevene gradvis går over til å få undervisning fra flere forskjellige skoler (gjennom at de velger skole/lærer pr. fag, med lærer basert i nærområdet eller fjernt), og at bruken av fullstendig eller nesten fullstendig elektroniske kurs (altså kurs med et meget stort antall elever pr. lærer) – av høy kvalitet (gjerne produsert av BBC, NASA, e.l.) – kommer til å fortsette å vokse meget raskt. Det er noen år for tidlig å si hvor stor effekt trendene vil ha på lokal lærerbemanning – og derfor noen år for tidlig til å produktivt diskutere noen lærertetthetsnorm (fastsetter man forholdstall nå kan man påføre skattebetalerne store utgifter som overhodet ikke fremmer læring).