 |
Høyres ideologiske skoleeksperimenter
Flere Høyre-styrte kommuner ønsker nå å innføre muntlige tallkarakterer i 7. klasse. Dette skjer til tross for mange og sterke motargumenter. I min lokalavis, Budstikka, forklarer skoleleder Børge Tronrud hvordan forslaget fra Høyre verken er forskningsbasert eller har støtte blant lærerne. Tronrud er undervisningsinspektør på Vettre skole i Asker.
Innlegget stod på trykk i Budstikka 17. mars:
Om synsing og forskning
SÅ ER KARAKTERDEBATTEN i gang igjen. Politikere og FAU-representanter uttaler seg om hva de syns er riktige tiltak i skolen. I Bærum sier leder i oppvekstkomiteen, Anne Lene Hojem, at de er på riktig vei når flertallet av FAU går inn for karakterer på grunnskolens barnetrinn. Dette skal visstnok være en god forberedelse til ungdomsskolen og konkurransesamfunnet som venter. Samtidig jobber lærerne i grunnskolen med vurdering for læring, som er fremoverrettet (såkalt formativ vurdering) – altså det motsatte av sluttvurdering (karakterer). Hvorfor det? Fordi all forskning tyder på at det virker.
Hvorfor har vi ikke hjelpeklasser i skolen lenger? Fordi all forskning tyder på at det har en negativ effekt. Hvorfor grupperer vi ikke elevene etter evner og prestasjoner lenger? Fordi all forskning viser at det har negativ effekt. Hvorfor har vi ikke karakterer i barneskolen? Fordi all forskning er entydig negativ til prosjektet.
ÉN TING ER DEBATTEN om hva slags samfunnvi vil ha – om det er et måle- og effektivitetssamfunn eller et trygt og inkluderende samfunn. Det kan alle mene noe om. Men hva som har en positiv effekt på elevers læring kan vi ikke synse om. Vi vet. Professor John Hattie ved universitet i Auckland, New Zealand, har et forskningsarbeid som inkluderer cirka 50.000 studier og som involverer 83 millioner elever. I sine funn rangerer han 138 faktorer for elevers måloppnåelse og læringsutbytte.
Man kan gjerne la være å like resultatene som fremkommer, men man kan ikke kritisere forskningsgrunnlaget. Hattie fant faktorer som har positiv effekt, faktorer som har liten eller ingen betydning og faktorer som har negativ effekt på elevers læringsutbytte. Svært høy score på positiv effekt får lærerens løpende tilbakemelding til den enkelte elev. I skolen kaller vi gjerne dette for fremovermeldinger. Meldingene skal være motiverende og korrigerende på samme tid. Gjennom fremovermeldingene er vi ute etter elevens vekstpotensial.
Så får de som er opptatt av sluttstempling, holde seg til landbruksprodukter. Flott at folk flest engasjerer seg i skole. Men å synse uten kunnskap er som regel ikke særlig lurt.
Vist 518 ganger. Følges av 3 personer.
Stortingsrepresentant|
for å bidraDu kan også bruke din konto hos Twitter, Facebook eller Google.
|
0
0
Skrevet av
Kommentarer
Debatten om karakterer på barnetrinnet (mellomtrinnet) er svært aktuell i Bergen for tiden. Tillater meg derfor å kommentere artikkelen din med et debattinnlegg som er sendt til Bergens Tidende:
Karakterer på barnetrinnet.
Høyre i Bergen har programfestet at man ønsker å starte opp med karakterer på barnetrinnet i bergensskolen. Peter Christian Frølich forsvarer dette i et debattinnlegg i BT 15.mars, blant annet ved å angripe Arbeiderpartiet. La meg derfor redegjøre for vårt syn på Høyres karakterdebatt.
Det er svært dårlig dokumentert at karakterer på barnetrinnet har noen positiv effekt for elevene. Høyre argumenterer med prinsipper, følelser og instinkter. Ap vil fremheve de faglige argumentene i debatten. Vi mener at karakterer ikke skal være det viktigste vurderingsgrunnlaget på barnetrinnet. Det forteller lite om elevens faglige prestasjoner gjennom et skoleår, og lite om elevens utviklingspotensial. Ap er tydelige på at bergensskolen skal jobbe systematisk og løpende med at elever og lærere har læring og utvikling som mål. Opplæringen skal tilpasses elevene for å nå disse målene, mestre fagene og øke kompetansen. Det er allerede utviklet og satt i verk et godt vurderingsarbeid i bergensskolen. Det er derfor uforståelig at Høyre, FrP (og et noe lunkent KrF) vil reformere dette.
Ap peker på at mer byråkrati kveler skolen. Høyre bør svare på hvordan partiet vil organisere sin nye karakterpolitikk inn på barnetrinnet i bergensskolen. Lærerne og yrkesstoltheten er under sterkt press. Ap mener at det handler om å kjempe for å få tid (nok) til å dyrke frem den gode undervisningen. La lærernes tid i skolen frigjøres til mer og bedre undervisning. Skolen er også hardt presset både når det gjelder menneskelige og økonomiske ressurser. Ap vil møte utfordringene ved å sette inn ressurser for økt lærertetthet de to første skoleårene for elevene og vil løfte frem mellomtrinnet med flere undervisningstimer. Høyres løsning er mer byråkrati og rapporteringskrav. Dette kombinert med at partiet ønsker at lærerne skal operere i en gråsone i forhold til lovverket når det gjelder innføring av karakterer på barnetrinnet.
Høyre avviser de faglige argumentene med påstanden om at det ligger i menneskets natur at målbare tilbakemeldinger kan motivere til økt innsats og kan stimulere elever i skolearbeidet. Petter Christian Frølich avslutter sitt debattinnlegg i BT med at han ikke vil begi seg inn på en såkalt ”pedagogikkfaglig debatt”. Det betyr altså at Høyre nekter å forholde seg til forskningen på området. Det betyr videre at partiet ikke vil inn i en faglig debatt. Høyre baserer altså sin politikk på prinsipper, følelser og instinkter. Ap forankrer vårt syn i denne saken faglig og politisk ideologisk.
Karakterer er sunt, men uten en læringstøttende karakter for hvordan elevene kan utvikle seg videre er de verdt null niks. Jeg sier som Ole Brum, jatakk begge deler.