 |
På tide med et statusløft
Vi vet ikke så mye om framtida, men vi vet at den vil kreve mer kvalifisert arbeidskraft. Derfor bekymrer det meg at for få ungdom velger fag- og yrkesopplæring. Jeg tror det er på tide med et statusløft for denne delen av utdanningssystemet. Er du enig?
For noen dager siden besøkte jeg Møller Bil i Asker. Bedriften er Norges største bilkjede og består av 43 forhandlere med over 2000 ansatte. Av disse er 175 lærlinger. Jeg fikk møte flere av lærlingene. Tre av disse var jenter. Den ene kunne karakteriseres som en racer på verkstedet, den andre hadde solgt tre biler før klokka passerte 12 og den tredje hadde behov for litt ekstra tilrettelegging, som hun fikk.
Formålet med møtet var å diskutere utfordringer og muligheter innenfor fagopplæringen. Møller Bil er en lærebedrift som tar oppgavene sine på alvor. Derfor er det både interessant og inspirerende å få innspill og forslag.
Inntrykkene jeg sitter igjen med, er at det er behov for mer kompetanse i alle bransjer, ikke mindre. Derfor er det en avsporing hvis vi skulle finne på å redusere teorinivået i fag- og yrkesopplæringen. Utfordringen er å gjøre denne delen mer praksisnær, yrkesrettet og relevant, gjerne i tettere samarbeid med arbeidslivet. Vi skal ha større ambisjoner for elevene, ikke mindre.
Et annet viktig innspill er at vi bør se på hvordan fagopplæringen kan gjøres mer fleksibel. Det mest vanlige er 2+2-modellen, der to år i skole etterfølges av to års læretid i bedrift. Kanskje vil det være bedre for enkelte å begynne rett i bedrift? Kanskje kan noen bedrifter i utvalgte bransjer ta et større ansvar for opplæringen? Disse mulighetene finnes i dag, men som Karlsen-utvalget også påpeker, de utnyttes ikke godt nok.
Et tredje inntrykk er at vi må gjøre noe med statusen til fag- og yrkesopplæringa. Framtidas yrker vil kreve de klokeste hodene og de flinkeste hendene. Derfor bør det være like naturlig for de mest ambisiøse elevene å velge yrkesfag som studiespesialisering. Jeg mener at vi bør vurdere hvordan grensene mellom disse delene av utdanningssystemet kan bygges ned. Ved å gjøre det enklere for en ferdig utdannet fagarbeider å fylle på med fag fra høgskoler og universiteter, kan det hende at flere ser mulighetene som ligger i yrkesfag. Dette henger også sammen med dagens skjeve rekruttering. Blant ungdom som har foreldre med høyere utdanning, velger 9 av 10 studiespesialisering. I hjem der foreldrene ikke har akademisk bakgrunn, er det tilsvarende tallet 3 av 10. Slik trenger det ikke å være.
Det er positivt at Norge har et høyt utdanningsnivå og at stadig flere tar høyere utdanning. Men dette må ikke skje på bekostning av alle yrkesfagene som er avgjørende for at samfunnet skal gå rundt. Derfor mener jeg at det er behov for et statusløft. Og det er fag- og yrkesopplæringen som skal stå først i rekken denne gangen.
Hva mener du at vi bør gjøre?
skole, utdanning, fagopplæring, yrkesfag, høyere utdanning, livslang læring, møller bil, bilverksted
Vist 487 ganger. Følges av 3 personer.
Stortingsrepresentant for Akershus Arbeiderparti|
for å bidraDu kan også bruke din konto hos Twitter, Facebook eller Google.
|
0
0
Skrevet av
Kommentarer
Jeg tror det må tas et tak enda litt lenger nede på bakken
Det er mange som begynner på en yrkesfaglig utdanning, men en utrolig stor del av disse avslutter uten å fullføre. Veldig, veldig mange ungdommer enten stryker eller faller ut av opplæringen, og det er det flere grunner til.
Det kreves selvfølgelig en viss mengde teorikunnskaper for å fungere godt i et yrke som krever fag- eller svennebrev, men denne teorien burde bli mye mer praksisnær. Det kreves for mye urelevant kunnskap av yrkesfaglige elever. Når en seksten år gammel gutt har et ønske om å bli bilmekaniker, føles det fantastisk å mestre de praktiske oppgavene han får i forhold til dette. Men når han samtidig er nødt til å score like høyt på analyse av et dikt fra nasjonalromantikkens dager, kan dette være en brems på motivasjonen. Og slik er det for mange.
Det at det finnes altfor få lærlingplasser i bedriftene setter også en stor bremsekloss når det gjelder å søke seg inn på yrkesfaglige linjer. Hvem vil vel gå en fremtid i møte som ikke sikrer deg en fullført utdanning? For at yrkesfag skal bli mer attraktivt, må elevene vite at det er en plass klar til dem i en bedrift når de er ferdige på skolen.
Jeg tror ikke vår første oppgave er å få allmennfagelever til å velge yrkesfag, men å få yrkesfagelevene til å trives og fullføre utdanningen sin.
Jeg tror heller ikke at motivasjonen blant skoleleie yrkesfagelever vil bli sterkere ved at statusen og teorinivået på yrkesfaglige linjer heves, men at det vil virke mot sin hensikt.
fag- og yrkesopplæring er noe som Norge og Sverige har bommet stygt på. Den eneste grunnen til at det finnes er fordi vi var industrisamfunn. Det er vi ikke lengre, siden andre land kan stille opp med betydelig billigere arbeidskraft. Legg ned fag- og yrkesopplæring og sats på samfunnsfag og realfag. Pluss alle vil tjene på et allmennutdannet folk som har lettere for å engasjere seg i politikk og statsstyre. Nordmenn i dag er trangsynte, og det gjenspeiles i politikken. Norge må satse på teknologi, og de beste til å drive teknologi er bedrifter.
Statusløft? Skal staten stå for det også? Dere som ikke engang klarer å holde høy status på de som allerede jobber hos dere, som f.eks. lærere? Tjener lite, er lite kompetente, for dårlig oppfølgning, osv. Pluss at de styres av et gammeldags regelverk og læringsplan som ikke har vært endret på 30 år.
Privatiser skolene, så skal dere se hvordan skolene blir. Har studert i 4 forskjellige land, blant annet Brasil, og det verste landet var Norge fulgt av Italia.
Aina har gode poeng. Teorien må bli mer praksisnær. Det vet jo alle gode pedagoger fordi vi mennesker forstår mye mer når vi har knagger, erfaringer og ikke minst opplevelser å henge boklig lærdom på. Lærlingplasser er også viktig. Derfor må vi også høre på næringslivet i forhold til hva de trenger hos sine lærlinger. Møller Bil ville ha ungdom med lavt fravær. men også at de klarte Møller-skolen som er en teoretisk skole! Kunnskapsgrunnlaget må derfor være i orden.
Jeg mener fortsatt ett av problemene med yrkesfag er lavere status. Det kan være flaut for teoriflinke ungdommer som kommer fra hjem med mye penger og foreldre som har høy utdanning å begynne på yrkesfag. Og at mange har et stereotypt bilde av de mange yrkene man utdanner seg til.
Dessuten er yrkesfagene fortsatt sterkt kjønnsdelt. Og tro det eller ei, men Norge har ett av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene som finnes. Og i mitt hode betyr det at både unge jenter og unge gutter begrenser sine muligheter ved å velge yrke preget av kjønnsroller.
Å legge ned yrkesfag er helt feil. Vi tenger flere folk med fagutdanning framover, ikke færre. Jeg tror vi har mye å lære av andre land, både Italia og Brasil. Men jeg tror de har mye å lære av oss også. For eksempel lærlingordningen. OECD fremholder norsk fagopplæring som en av de beste i verden. Og vi vil gjøre den enda bedre.