Nylig ble det kjent at gründerne bak NTG ønsker å starte privat realfagsgymnas. Jeg mener vi bør løfte realfagene for alle, framfor de få, om vi skal få flere til å studere realfag. Så hvordan gjør vi det?

Tenk deg et ustemt musikkinstrument. Sett så verdens beste musiker til å holde konsert. Det vil låte grusomt, til tross for muskerens briljante ferdigheter. Vakker musikk krever et stemt instrument. Kan dette bildet hjelpe oss i å lage en bedre skolepolitikk?

Ja, mener professor Jon-Roar Bjørkvold. Han bruker denne metaforen for å illustrere at skolepolitikk må ta utgangspunkt i det enkelte barn for å lykkes.

Norge er et rikt land fordi vi har en kunnskapsrik og kompetent befolkning. Vi har full barnehagedekning. Skolen er på topp ti i OECD-sammenheng. Både kvinner og menn bidrar i arbeidsliv og med omsorgsoppgaver. Vi er også et av de landene i verden med lavest ledighet.

Disse resultatene er ikke tilfeldige. De kommer fordi vi gjennom mange år har satset bredt på utdanning og kunnskap til alle. Dette må fortsette. Men på hvilken måte? Hva er bra? Hva kan utvikles? Hvordan prioritere kunnskap til hvem i årene som kommer? Hvordan bli mer innovative? Hvordan får mer ut av forskningsinnsatsen vår? Hvordan gjør vi kunnskapssamfunnet vårt enda bedre?