Privatskole som valgkamptema

Kristin Clemets blogg i opptakten til Høyres landsmøte er interessant av flere grunner. For det første forsøker hun å avpolitisere en av de viktige skillelinjene i norsk politikk, nemlig synet på private skoler. Det er helt i tråd med Høyres strategi om å kjempe om sentrumsvelgere som ikke drømmer om mer privatisering og som er opptatt av velferd.

Dernest beskriver hun privatskolepolitikken på en politisk ladet måte og framstiller det som fakta. Men Clemet hopper glatt bukk over vesentlige forskjeller i synet på private skoler.

Alle skal med – også i matte

Nylig ble det kjent at gründerne bak NTG ønsker å starte privat realfagsgymnas. Jeg mener vi bør løfte realfagene for alle, framfor de få, om vi skal få flere til å studere realfag. Så hvordan gjør vi det?

Kompetente barn – som mestrer både fagene og livet

Tenk deg et ustemt musikkinstrument. Sett så verdens beste musiker til å holde konsert. Det vil låte grusomt, til tross for muskerens briljante ferdigheter. Vakker musikk krever et stemt instrument. Kan dette bildet hjelpe oss i å lage en bedre skolepolitikk?

Ja, mener professor Jon-Roar Bjørkvold. Han bruker denne metaforen for å illustrere at skolepolitikk må ta utgangspunkt i det enkelte barn for å lykkes.

Vi kan enda bedre

Norge er et rikt land fordi vi har en kunnskapsrik og kompetent befolkning. Vi har full barnehagedekning. Skolen er på topp ti i OECD-sammenheng. Både kvinner og menn bidrar i arbeidsliv og med omsorgsoppgaver. Vi er også et av de landene i verden med lavest ledighet.

Disse resultatene er ikke tilfeldige. De kommer fordi vi gjennom mange år har satset bredt på utdanning og kunnskap til alle. Dette må fortsette. Men på hvilken måte? Hva er bra? Hva kan utvikles? Hvordan prioritere kunnskap til hvem i årene som kommer? Hvordan bli mer innovative? Hvordan får mer ut av forskningsinnsatsen vår? Hvordan gjør vi kunnskapssamfunnet vårt enda bedre?

Nord-Norge – en del av Kunnskaps-Norge

I dag har jeg sammen med Helga Pedersen en kronikk i Nordlys om kunnskapsframtida for Nord-Norge. Nordområdene har gått fra å være en utkant av Europa, til å bli et område med store framtidsmuligheter. Det forutsetter likevel en økt satsing på kunnskap.

Nord-Norge ligger etter i utviklingen av kompetent arbeidskraft, og behovet for ingeniører og fagutlærte vil bli skrikende etter hvert som petroleumsnæringen får større omfang også i nord. I dag er det bare litt over halvparten av elevene i fagopplæringen som fullfører utdanningen til fullt fagbrev. På lavere nivå er statistikken for lese- og regneferdigheter lavere i nord enn i resten av landet.

 

Følg Marianne på sosiale medier

Marianne Aasens blogg er en del av Mitt Arbeiderparti.
Registrer deg for å kommentere, bidra og få oppdateringer.
  • RSS
  • Mer om sonen
  • Del med andre

På Twitter